Det er artig og oppmuntrende når hun dukker opp, selv om en  føler seg helt fossil. Det er noe med tempoet. Allerede før hun betrer terskelen til vindfanget, har hun spylt  asfalten i car-porten så pelsdyret skal ha det svalt, vippet ut hørepluggene så hun blir  snakkbar, sagt hei, åpnet kjøleskapet og spadd i seg … Fortsett å lese SOM EN SVART TORNADO —