Det er artig og oppmuntrende når hun dukker opp, selv om en føler seg helt fossil. Det er noe med tempoet. Allerede før hun betrer terskelen til vindfanget, har hun spylt asfalten i car-porten så pelsdyret skal ha det svalt, vippet ut hørepluggene så hun blir snakkbar, sagt hei, åpnet kjøleskapet og spadd i seg noen munnfuller Cottage Cheese. Før hun farer inn på badet, dusjer og stiger ut igjen i treningsantrekk:
– Hei – mine beste besteforeldre – Kvitrer hun innyndende. –Jeg kunne ikke få låne dataen litt vel? Du skjønner Internett er falt ut hjemme og så har jeg fått eksamensoppgavene og har ei uke på meg og må komme i gang – og kunne jeg sitte her litt også – please!-
– Jøye meg. – Sa jeg – Å ære for slags eksamener dere har nå. I min tid hadde vi 12 timers prøver og fikk lunsj og middag trillet inn til oss. Og strenge pensjonister satt og myste på oss hele dagen og været mot kjøttkakene og sausen. Det var eksamen det!
– Ja, ja – Bestefar – men nå er det ikke din tid lenger!
– OK da.. Bevaremævel – kom inn da. Du er alltid velkommen her vet du (Det hadde jeg jo sagt i konfirmasjonstalen)
– Skal bare opp på Elixia en tur… Kunne Nora være her… ?
– Ikke tale om sier jeg. Der går grensen. Vi vil fortsatt ha et godt forhold til naboene.-
– Ikke så grumsete da Bestefar- Sier hun.. – Har du bygd deg opp negative vibrasjoner i Stockholm?? Traff dere han derre Tåg eller ???
– Han heter Taube – sier jeg – Og han er død for lenge siden !
– Uff da! Det var leit. Men takk for at jeg fikk bo her mens dere var borte. Jeg elsker Falkum altså! –
Etter å ha tukla litt med vippetanga og maskaraen farer hun av sted – som en mørk tornado. Nora tar hun med seg bak i bilen. Den hadde blitt opprørt over en gressklipper på nabotomta. I stillheten som senket seg, gikk tankene tilbake. I vinter hadde hun det tøft. Hun stod overfor store logistikkproblemer i løssnøen, uten fast bopel og med en bil uten gearkasse . Det førte til at hun ofte overnattet hos oss i Garborgs gate – i det hun kaller Fellesrommet.
En dag ble ekstra tøff. Men den startet så godt. Hun hadde god tid, skulle bare møte veileder på Sykepleiehøyskolen på Kjølnes og prate om målplaner og slikt. Og så litt praksis på TSS om kvelden. Men ville ta seg en rask trim på Elixiaen i Porsgrunn først. Vi hørte henne plystre og nynne ute på kjøkkenet. Hun liker å stå tidlig opp og pusle for seg selv. Da koker hun sin yndlingsgrøt med knuste bananer, små havregryn, soyaflakes og kanel. Og Cottage Cheese.
Hun tok stikkeren opp Falkumlia til Stadion og hadde sterkt slagside, for i høyre handa slepte hun en megabag med gymutstyr, joggesko, Ola-bukser og T-skjorter, diverse topper og bånner og gensere, sminke og en burk med Protein Shake. Samt blytunge Klinisk Sykepleie bind 1 og 2 . Hun vinket tappert til oss da hun gikk. Stikkeren var bratt og islagt, og hun gikk på støvletter med håpløst høye hæler.
Så hun kom akkurat for seint til bussen ved Stadion, måtte sinnsykt på do og i det hele tatt …. . Det så ut til å bli ONE OF THOSE DAYS, som søstera pleier å si. Etter en busstur med forsinkelser, (vaktskifte på Klyve! ) ankom hun Elixia’n temmelig sliten, ja faktisk helt tom og tam, så hun greide nesten ikke løfte armene, langt mindre vektene. Bestemte seg for en behagelig stund i solariet i stedet, og la på en mynt, men automaten virket ikke. Og alle de andre var opptatt, men så ble en ledig og hun tok den, men så smatt ei kjerring (fy Maria! ) inn foran henne, og da gikk hun i sinne inn på Kiwien og kjøpte en energisjokolade, for det syntes hun seg fortjent. Slepte seg så utover mot Kjølnes i ubrøyta gater og ankom svett som en svamp. Og ennå hadde dagen bare så vidt begynt!!
Så det var en sliten praktikant jeg hentet ved Sykehusapoteket den kvelden et halvt døgn seinere:
– Å , nå skal det bli skjønt å komme hjem til verdens beste bester, sa hun. – Jeg elsker Falkum! –
Men i det jeg tok på meg tøflene, kom et brøl og NEiiiiii – det ggååååååååååååååår ikke an!!
– Til og med pulsklokka er griset til.
Hun hadde oppdaget at burken med Protein Shake hadde flytt ut i den innholdsrike bagen. (pause) Men neste morgen var hun fin i farta igjen, og da vi kommer opp, var hun ferdig med nisteboksen: Med rugknekkebrød, skinke, agurk- og paprikaskiver, to hardkokte egg en pose med müssli og en med små havregryn.
Hun spenner vidt. Blir gearkassa like bra som nista, har hun intet å frykte.
IAS 180511