Jeg henta Larsern til middag her om dagen. Han hadde vært på Jomfruland med skolen og sett Danmark og var høyt oppe. Det hadde regna og han hadde fått vann i støvlene og nesten bada. Vi fikk en god prat i bilen, som vi ofte har. Han lurte for eksempel på om elger kunne svømme, og snakka om trekkfugler, og det hadde vel noe med Jomfruland å gjøre:
- Er det ikke merkelig at de finner tilbake til akkurat samme stedet som sist?
- Å, jo. – Sa jeg – Det er mye merkelig i naturen – Laksen for eksempel. Den er jo født i elvene her, men når den blir noen år, drar den over havet til Amerika og så kommer den tilbake og gyter her – i Falkumelva for alt det jeg vet!-
- Å gjør’n sa du? –
- Ja , får unger på en måte! – Hadde du venta lenge? –
- Nei da, bare litt. Og så stod jeg under tak – og var våt likevel – så det gjør ikke noe. –
- Her er den gamle arbeidsplassen min! – Sa jeg da vi passerte Brekkeby. – Vi kalte den bare Latinskolen, for alle som skulle studere måtte lære latin før i tida. –
- Ja – latin er jo liksom et dødt språk som lever likevel – som alle blomstene – sa han snusfornuftig. – Lupiner og sånt. De kommer jo også tilbake vet du ! –
Men da han kom inn i gangen i Garborgs gate, sniffa han hørbart og mente det lukta herlig.
- Ja – Sa jeg. – Det er pannekake i dag vet du, når du kommer…! –
- Går det an å lage parfyme av Bestemors pannekake tru?? – Lurte han på. Han lurer på så mangt. Og det er bra, for tidsnok kommer tida da vi ikke lurer lenger.
Etter at han hadde lagt i seg fire pannekaker med smør og sukker, ikke sukker og smør som han alltid skulle ha før, satte han seg godt tilbake i stolen:
- Nå trur jeg bare jeg vil se på TV og slappe – Tusen takk for maten egentlig!
- Gjør som du vil når du er hos oss – Sa jeg – Det heter ikke slappe for resten. Men slappe av! –
- Ok – men onkel Yacine sier han skal slappe!
Og det gjorde han – og etter noen minutter sovna han, for det hadde vært en stri dag ute i havgapet.
Han holder med Odd Grenland, og jeg forsøker ikke få ham fra det. En skal ikke påvirke barna for mye. De skal bli seg selv! Vi har det greit og ukomplisert sammen. Det eneste er at vi må få bytta billetten til Molde-kampen.
Det ukompliserte er ofte det beste. Det ser vi på TV også. Nå har jo NRK streva lenge med å lage sære life programmer med mye ståk og sprell og skriking. Uten at de har hatt den helt store suksessen. Og så smeller de til med en fulltreffer der de lar sine medarbeidere holde munn stort sett, eller utveksle noen ord i ny og ne med en ordknapp kaptein. Det er livet selv som taler.
Og med ett sitter millioner av nordmenn og følger fjetret med – dagen gjennom og mye av natta! Og får 17. mai og frigjøringsdagen på kjøpet!
Her i heimen var vi til å begynne med en smule reservert. Det er grenser for hva et bilde av en skipsbaug og ei havflate kan gripe oss, når vi ser den i time etter time. Men etter hvert seig skjønnheten og roen uimotståelig inn over oss. Vi gira ned. Venta med å slå plenen og stryke skjortene og fulgte hurtigruta minutt for minutt.
På Bud samlet ungdommen seg på det gamle fortet og vinket velkommen til Hustadvika. Sola dryppet blod i havet mens vi nærma oss Brønnøysund og Torghatten – De syv stilige søstrene tegna sitt silhuett mot avglansen fra midtsommerdagen – og en ensom stake på et skjær satte utropstegn!
Vi satt der og slappa med hver vår bok: Jeg med NAF-boka og kona med Cappelens bilatlas. For her er ikke bare skjønnhet, men geografi også. Og ikke bare lærer vi landet å kjenne, men folket også, enten det nå er jublende skoleunger i Skjervøy eller hutrende sparkepiker med overtrekksbukser under strutteskjørtet i sterk kuling i Mehamn. Eller et mannskor i smoking i Berlevåg. Som synger oss inn i midnattssola og minnest så vel dette land.
Det sies at all kunst er løgn. Kun naturen er sann. Ikke at vi skal forvise god kunst, men Gud hjelpe meg hvor deilig det er når den tier og overlater scenen til livet selv der det glir forbi; minutt for minutt. Tale er sølv – men taushet er gull, heter det i ordtaket.
Men noen ord er gull verdt: Går’e an å lage parfyme av Bestemors pannekaker tru???
IAS 220611